De første dagene, og besøk i Kirkehamn

Bjerkreim, 28. mai      

Her kan du lese mer om de første dagene og en kveld i Kirkehamn (se rød prikk for 24. mai)

Via venner av Elfrid og Harald hadde jeg fått navnet på en kar som bodde i Kirkehamn på Hidra. Han heter Georg og er 87 år gammel. Da jeg skulle dit var det nokså kraftig medvind og omkring 1.5 meters bølger på det værste. Etter 3-4 km ble det for tøft og jeg gikk i havn på et lite sted som heter Jølle. Jeg gikk litt rundt der og tok bilder, og traff plutselig på en yrende barnehage hvor de var i full gang med å steke vafler. De var nysjerrige og hadde mange gode spørsmål om det var hold i planene mine...

Et øyeblikks oppmerksomhet fra disse barna, men snart lekte de videre med noen leker som faktisk så veldig artige ut!   :-)

På grunn av de store bølgene, og vinden som kom inn fra siden valgte jeg å padle rundt Hidra. Da ble det bare en knapp kilometer som måtte forseres mot været, og det var øyer som ville gjøre dette siste stykket lettere.

Etter 23 kilometer kom jeg til Kirkehamn som ligger gjemt bak en del øyer på den vestre siden av Hidra. Stedet er så godt gjemt at når de værste stormene herjer trekker de større båtene inn hit, for her er de godt beskyttet.

Kaia i Kirkehamn

Kirkehamn er det eneste fiskemottaket mellom Egersund og Farsund.

Georg inviterer meg inn i sitt store hvite hus som ligger like ved kaia. Han forteller at her er det god plass, for han og kona fikk seks barn. Etter jeg har skiftet klær og satt i laderen til mobilen og den bærbare setter vi oss ned og spiser. Han forteller at han er den heldigste mannen på Hidra. Av seks barn har fire bosatt seg her i Kirkehamn med sine familier. 11 av i alt 14 barnebarn surra rundt beina til Georg da de vokste opp. "Det var mest herlig da de var små, men nå er de på vei ut til skoler og så videre" forteller han. Riktignok er det kommet nok et tilskudd - et barnebarn for ikke så lenge siden. Jeg tenker det er godt gjort i denne 'moderne tid' at så mange har bestemt seg for å bli boende på denne plassen.

På begynnelsen av 1900 tallet dro faren til Georg sammen med sine to brødre til Amerika for å forsøke å legge seg opp penger. Han begynte å jobbe for Standard Oil - det som idag heter Esso. I motsetning til sine to brødre som begge giftet seg Amerikansk dro faren hans tilbake til Norge etter noen år. Han hadde sett seg ut en kvinne i Kirkehamn og giftet seg senere med henne. I 1908 startet han forretning og fiskemottak.

Den første kirka ble bygget på 1100 tallet. Det var en steinkirke. Senere ble den revet og på 1700 tallet beordret Christian den V at det skulle bygges en ny kirke her. Senere kom Christian den VI her i sin fregatt. Han ble boende her over en lengre periode. På slutten av oppholdet overførte han kirka til folket og fiskerne på Hidra. Senere brente kirka, og dagens kirke er 'bare' drøye 150 år gammel.

Det er ikke krise hvis du tar feil avkjøring i Kirkehamn.

Etter maten går jeg ut en tur for å besøke kirka og ta noen bilder.

Ved ankeret sto det:
"Berget fra havet, og reist til minne om dem som ble der"

Jeg ser en lapp som henger enslig på ei tavle hvor det står et nummer jeg kan ringe hvis jeg ønsker å se innsiden av kirka. Det er riktignok litt utpå kvelden, men jeg ringer. Det viser seg at hun jeg ringer sitter inni kirka. Det er menighetsrådsmøte. Da hun slipper meg inn forteller jeg at jeg bor hos han Georg. Hun sier: "Å ja - jeg er svigerdattera hans!" Før hun rusler opp til galleriet der møtet holdes.

Det er godt og varmt i kirka - noe som ikke alltid er tilfellet i Norske kirker! Det er ikke vanskelig å se at menigheten opp igjennom tidene har vært sterkt knyttet til havet. Etter å ha sett meg rundt og bedt går jeg ut i kvelden.

Etter noen minutter er jeg utenfor huset. Det står to kvinner og lesser blomster ut av en varebil. Jeg introduserer meg, og det viser seg at begge to er svigerdøtre av Georg! De driver gartneri og forteller at hele stedet forvandles om sommeren. Det kryr av mennesker. Så mange at det er vanskelig å finne badeplasser. De innrømmer at det er litt deilig når sesongen er over og det ikke er så folksomt lenger. Etter noen minutter kommer en dame ut av en bil, og dette er... Jo: Den siste av de fire svigerdøtre!

På bare en halvtime har jeg møtt alle de berømmelige svigerdøtrene   :-)

Det er blitt mørkt ute, og vi sitter inne og spiser igjen. Georg forteller mer om fiskemottaket. Det er for det meste reker som kommer inn. Men det kommer også en del Piggvar som er regnet for å være en delikatesse. Den sendes til Italia og Spania. Tre ganger har mottaket levert Piggvar til Kongehuset. Sist 200 kilo i forbindelse med bryllupet til Kronprins Haakon. Georg selv hadde lyst til å bli fisker, men etter krigen ble han bedt av faren å ta over driften, og gjorde det.

Han forteller at det snart kommer inn en båt til med reker. Så litt etterpå er vi på vei ned til mottaket, og jeg får akkurat tid til å ta et bilde før båten går fra kai.

Reketråleren Spleis leverer sin fangst sent på kvelden.

Etter kveldsnytt, som Georg pleier å få med seg før han tar natta, blir det stille i det store huset. Vannet drypper med varierende rytmer fra krana som lekker på kjøkkenet. Rytmene er faktisk ganske bra, og jeg tar meg selv i å bevege foten etter lydene. Det fine med å bruke kroppen er at man får sove godt. Jeg ligger i senga og tenker at dette stedet vil jeg sent glemme. Kirkehamn er et lite sted med mye sjel. Jeg føler meg heldig for å få overnatte hos Georg  - eller Mr. Kirkehamn som jeg vil huske han som!

Store byer virker tiltrekkende på mange for de har så mange tilbud - Kino, teater, caféer osv. Men et sted som dette bærer på en lang og sterk historie. De som bor her kjenner hverandre godt og bryr seg om hverandre. Her blir man sett, og her tar folk seg tid til å snakke med hverandre. Det er alt av det gode!